I dag fikk jeg en e-post fra Western Union. Det var litt merkelig i og med at jeg ikke har noe med Western Union å gjøre, men de påsto nå at de hadde en melding til meg, at kontoen min var låst og at jeg måtte verifisere kontoen min med CVV-koden på kredittkortet mitt. Riktignok hadde meldingen havnet i søppelpost-folderen, men søppelfilterert tar jo feil av og til.

Som regel bruker jeg å bare slette denne typen meldinger, men denne synes jeg så såpass god ut at jeg bare måtte sjekke ut hvor den endte opp.

En eller annen gang på midten av 90-tallet ble et vitenskaplig tidsskrift jeg hadde lest trofast i flere år totalt ødelagt. Fra en utgivelse til den neste ble bladet endret fra å ha innhold som jeg syntes var interessant, og dybde som var passe, til å bli en glossy overflatisk søtsuppe.

Ikke det at jeg har noe i mot store bilder og popularisert innhold generelt, men det må være plass til faktisk substans også. I dette tilfellet ble substansen i tidskriftet totalt fortrengt av små intetsigende artikler. I det jeg antar var et forsøk på å nå nye målgrupper mista de i alle fall en fast abonnement som hadde brukt dem som en av de viktigste kildene innenfor teknologi og vitenskap. Det tok meg rundt seks måneder, men i løpet av den tiden mista jeg totalt all respekt bladet og deres skribenter. Det er grenser for hvor lenge en leser som er interessert i fagområdet kan spise kake bare bestående av glasur.